Mineirão: historien om Brasils store fotballarena
Mineirão heter offisielt Estádio Governador Magalhães Pinto og ligger i Pampulha i Belo Horizonte, hovedstaden i delstaten Minas Gerais. Navnet betyr omtrent «den store fra Minas». Arenaen åpnet i 1965 og er hjemmebanen til Cruzeiro. Du kjenner den kanskje fra VM-semifinalen i 2014, da Brasil tapte 1–7 for Tyskland, kampen som gjorde arenaen verdenskjent.
Mineirão i korte trekk
| Mineirão | |
|---|---|
| Offisielt navn | Estádio Governador Magalhães Pinto |
| Sted | Pampulha, Belo Horizonte, Minas Gerais |
| Åpnet | 1965 |
| Hjemmelag | Cruzeiro |
| Tilskuerrekord | 132 834 (1997) |
| Kapasitet i dag | Rundt 62 000 sitteplasser |
| Store turneringer | Confederations Cup 2013, VM 2014, OL 2016 |
Hvorfor ble Mineirão bygget?
Når jeg ser på hvorfor Mineirão ble bygget, er utgangspunktet ganske enkelt: De store klubbene i Belo Horizonte hadde bare små stadioner. Det er den bakgrunnen du må ha med deg for å forstå hvorfor byen fikk en arena i en helt annen størrelsesklasse. Mineirão ble bygget i Pampulha-området og åpnet i 1965. Da var den blant de største fotballstadionene i verden. Navnet knytter arenaen til Minas Gerais. Mineirão kommer av delstatens navn og betyr omtrent «den store fra Minas», en betegnelse som passer med størrelsen ved åpningen. Arenaen eies av delstaten Minas Gerais.
Hvilke klubber spiller på Mineirão?
Cruzeiro bruker Mineirão som hjemmebane. Men Atlético Mineiro har også en lang historie på denne arenaen. Klubben spilte mange av kampene sine der gjennom flere tiår, før den flyttet til sin egen Arena MRV i 2023.
Og nettopp møtene mellom Cruzeiro og Atlético Mineiro har gitt Mineirão mange av de største kveldene. Det store byderbyet heter Clássico Mineiro, og er en viktig del av arenaens historie. Tilskuerrekorden kom likevel i en annen kamp: I 1997 var 132 834 tilskuere på plass da Cruzeiro møtte Villa Nova i delstatsmesterskapet.
Hvordan ble Mineirão bygget om før VM 2014?
Mineirão ble bygget om fra 2010 og åpnet igjen i desember 2012, men det var ikke snakk om å rive alt og begynne på nytt. Betongkonstruksjonen fra 1960-tallet ble bevart, mens tribunene, taket og fasilitetene ble modernisert. Arenaen beholdt den gamle konstruksjonen, samtidig som den fikk en omfattende oppgradering før VM.
Kapasiteten ble også redusert, til rundt 62 000 sitteplasser. Ombyggingen handlet ikke om å få plass til flere tilskuere, men om å modernisere arenaen med færre plasser enn før.
Etter gjenåpningen ble Mineirão brukt i Confederations Cup i 2013, VM i 2014 og fotballturneringen under OL i 2016.
Hva var «Mineirazo»?
«Mineirazo» er navnet på Brasils 1–7-tap for Tyskland i VM-semifinalen på Mineirão 8. juli 2014. Allerede etter en halvtime ledet Tyskland 5–0. Sluttresultatet forteller hvor stort tapet ble, men stillingen etter tretti minutter viser også hvor tidlig semifinalen hadde gått i Tysklands favør. Brasil spilte uten to spillere du gjerne forbinder med laget: Neymar var skadet, mens kaptein Thiago Silva var utestengt. Det er en del av bakgrunnen for kampen, uten at fraværene alene forklarer resultatet. Selve navnet «Mineirazo» viser tilbake til «Maracanazo», betegnelsen på Brasils tap for Uruguay i VM i 1950 på Maracanã. Tyskland gikk videre og vant finalen mot Argentina noen dager senere.
Hvilke andre store kamper er spilt på Mineirão?
Mineirão har vært arena for flere store kamper, og jeg trekker først frem to finaler i Copa Libertadores. Cruzeiro vant turneringen i 1997, da returkampen i finalen mot Sporting Cristal ble spilt på Mineirão. I 2013 var det Atlético Mineiro som vant Copa Libertadores, denne gangen etter straffesparkkonkurranse mot Olimpia på samme stadion. Så kommer VM i 2014, der Brasil møtte Chile i åttedelsfinalen på Mineirão. Brasil vant på straffer, og dette oppgjøret kom før semifinalen mot Tyskland, som også ble spilt her. Og i Copa América i 2019 var Mineirão igjen arena for en semifinale med Brasil. Da var Argentina motstander, og Brasil vant 2–0.

Eline følger Eliteserien, Premier League og Champions League tett og skriver oddstipsene og ligasidene fra Kampmodellen.
Mer om Eline Braaten